Skoleventilasjon


VENTILASJON AV KLASSEROM - HVA ØNSKER VI Å OPPNÅ OG HVILKE KRITERIER LEGGER VI TIL GRUNN FOR VALG AV VENTILASJONSPRINSIPP ?
Forfatter: Per Eide Dyrhaug, AirSon

Gjennom vårt arbeide som leverandør av egenprosjekterte lufttekniske anlegg (funksjons-leveranser), innen området rene rom og nisjepregede industrianlegg, kommer vi som oftest i kontakt med at våre oppdragsgivere ved at de tar kontakt med oss for å få løst et konkret problem. Den første oppgaven i denne sammenheng er vanligvis å klarlegge og beskrive dagens situasjon for oppdragsgiver for deretter å kunne utarbeide forslag på tiltak som løser problemene på en god teknisk/økonomisk måte. Det er alltid en forutsetning at funksjonskravene defineres som etterprøvbare/målbare størrelser.

Ved anlegg som ikke tilfredsstiller brukers krav til luftkvalitet har vi ofte kunnet registrere at enkle og rimelige tiltak kan gi den nødvendige forbedring av forholdene. Mens en utbedring basert på opprinnelig ventilasjonsprinsipp vil gjøre det nødvendig å mangedoble opprinnelig luftmengde kan enkle tiltak, basert på forståelse av problemstillingen og samarbeid med naturlovene, være tistrekkelig til å løse hele problemet.

En stor del av ventilasjonsanleggene som prosjekteres for forsamlingslokaler, klasserom og prosessindustri baseres på fortynningsventilasjon. Luften tilføres oppe under taket gjennom tilluftventiler (diffusorer) og trekkes av gjennom en avtrekksventiler som også er plassert oppe under taket. Tilnærmet alt svevestøvet som befinner seg i rommet blir generert nede ved gulvet hvor antallet luftvekslinger er minst. Det eneste målbare lufttekniske kravet som stilles til ventilasjonsanlegg for klasserom er at max. lufthastighet under 1,5 m høyde er 0,2 m/s fortrengningsventilasjon. I praksis betyr dette at jo nærmere barna oppholder seg gulvet, desto mer forurenset luft må de puste inn. Det eneste kravet som stilles til den som lager ventilasjonsanlegg for klasserom er at han greier å tilføre og trekke av (bruke opp) en definert luftmengde pr. time og klasserom uten å skape støy eller trekk.


Partikkelnivåer (part/ft3). Fortrengningsventilasjon med tilluft tilført via luftdusjer. Ventilasjonseffektivitet=1,1


Gjennom praktiske erfaringer, fullskalaforsøk og modellforsøk i eget luftteknisk laboratorium, har vi kunnet dokumentere at takmontert fortrengningsventilasjon kan gi de som samme fordelene som dem man oppnår vha konvensjonell fortrengningsventilasjon. I tillegg er det mulig å skape store lokal forbedring av luftkvaliteten i prioriterte områder som vi plasserer under tilluftsventilene. 

Ventilasjonseffektivitet (med tanke på CO2) defineres som :
Cavtrekksluft-Cute/ Cinnåndingssone-Cute
Hvor C = CO2 konsentrasjon i ppm

Ventilasjonseffektivitet (med tanke på partikler) defineres som :
Pavtrekksluft - Ptilluft / Pinnåndigssone - Ptilluft
Hvor P = Antall partikler (F eks. partikler > 0,5mm pr. fot3)


CO2 i rom - Fortynningsventilasjon (Ventilasjonseffektivitet=1,0)


Et ventilasjonsanlegg basert på ren fortynningsventilasjon kan teoretisk max oppnå en ventilasjonseffektivitet på 1 og vil normalt ligge mellom 0,4 og 0,8. I lokale bakevjer (områder med stillestående luft), kan ventilasjonseffektiviteten ligge helt nede på 0,2. Et tilsvarende anlegg, basert på fortrengningsventilasjon, vil minimum få en ventilasjonseffektivitet på 1, og kan, i lokalt prioriterte soner med takmontert fortrengningsventilasjon få en ventilasjonseffektivitet  >100.


CO2 økning i rom. Fortrengningsventilasjon med tiluft tilført via luftdusjer. (Ventilasjonseffektivitet=1,9)


I rene rom med for høy partikkelkonsentrasjon har vi erfart at vi, uten andre tiltak enn å gå over fra fortynnings- til fortrengningsventilasjon, kan oppnå å redusere partikkelkonsentrasjonen med 75 %. Det røper derfor enten liten luftteknisk forståelse kun binder opp løsningen på et generelt luftkvalitetsproblem til en angitt ventilasjonsluftmengde.

Med bakgrunn i vår erfaring, tok vi kontakt med skoleetaten våren 1999 og ba om å få gjennomføre et fullskalaforsøk ved en av Osloskolene. Bakgrunnen for målingene var at vi ville dokumentere overfor skoleetaten at de samme naturlovene vi hadde registrert i annen sammenheng også gjaldt for klasserom i Osloskolen. (Les hele rapporten her.)

Vi ble positivt mottatt med vårt forslag og gjennomførte et fullskala forsøk med elever til stede ved Trasop Skole. Forsøkene ble gjennomført og presentert for Osloskolen i desember 1999. Målingene som ble gjennomført viste at ved bruk av 1200 m3/h, i et klasserom, blir luftkvaliteten god (god nok?) enten man ventilerer med fortynnings- eller fortrengningsventilasjon. Samtidig viste målingene at ventilasjonseffektiviteten i et klasserom med fortrengningsventilasjon var dobbelt så høy som for et klasserom med fortynningsventilasjon.(Rapport fra fullskalaforsøk med elever til stede ved Trasop Skole). Rapporten er oversendt Skoleetaten og de fleste av etatens rådgivere og viser samme resultat som oppnådd ved tidligere forsøk for sammenligning av ventilasjonseffektiviteten mellom klasserom med konvensjonell fortrengningsventilasjon og klasserom med fortynningsventilasjon. Foreløpig uten at vi kan se tegn til påviselige holdningsendringer ved valg lufttekniske løsninger.

Gjennom arbeidet hos våre kunder ute i industrien har vi blitt kjent med de ansatte som arbeider i "rene rom" vi har levert. Ved flere av disse stedene har vi fått fortalt at ansatte med astma og allergiproblemer, som arbeider der og ellers er lite syke, får allergiproblemer i ferier og ved andre anledninger når de er lenge borte fra jobben.

Det ser m.a.o. ut som om et opphold i ren luft (<1000 partikler pr. fot3) 8 timer om dagen, 5 dager i uken, kan være nok til å hjelpe mange allergikere til å komme igjennom dagen på en bedre måte. Vi ikke vet om det har betydning hvorvidt partikkeltallet i innåndingssonen i et klasserom ligger på 35.000 eller 70.000 pr. fot3, eller om CO2 tallet ligger på 600 eller 850 ppm. I valget mellom fortynnings- og fortrengningsventilasjon ender Oslo skolen som oftest fortsatt opp med fortynningsventilasjon,. Det vil si det alternativet som gir den minste ventilasjonseffektiviteten.

Med en ventilasjonsluftmengde på 1200 m3/h for begge systemene vet at fortrengningsventilasjon gir et bedre resultat for enn fortynningsventilasjon.

Hvordan tror vi resultatet vil bli hvis vi sammenligner et anlegg med fortynningsventilasjon og 1200 m3/h og et anlegg med fortrengningsventilasjon og 1000 m3/h ?








Hjem


AirSon AS, Nordseterveien 4 - 1176 Oslo, Tlf (47) 97 95 33 49, e-mail: post@airson.no